Kjære kamerater!

Den siste uka har vi opplevd saa mye at vi umulig kan faa fortalt alt her, men vi gjor i alle fall et forsok...
Vi har altsaa vaert paa et yoga sykehus i en uke, vistnok ganske anerkjent, Kaivalyadhama heter det, saa vi har gjort yoga og spist veggismat i ei uke. Det foles litt som aa vaere paa rehab, og vi drommer allerede om kjott.

Under oppholdet paa yoga sentere var vi ogsaa paa en to dager tur i den indiske jungelen sammen med en badass friluftsinder, som kan skryte av aa ha blitt bitt av slanger 4 ganger og angrepet av et 20 talls aper.

Jungelturen var egenlig bare mget ubehagelig, da det er regntid her og vi var kontinuerlig vaat og gjormete paa fotene. Vi sov paa murgulv i en liten indisk landsby uten veier, vann og elektrisitet. Doet var av typen indian style, altsaa et hull i gulvet, problemet var at i doet hadde en gjeng frosker bosatt seg og hoppet lykkelig opp og ned. Aldri for har en iskald dusj foltes bedre!

Ellers kan vi fortelle at gruppa bestaar av 13 stk, 11 tysk talende mennesker og to stakkars nordmenn (les:oss) Saa naa faar vi endelig mulighet til a praktisere vaar fantastiske tysk.

Fra Lonavala dro vi lordags kveld videre til Goa med nattog, turen to rundt 12 timer og vi sov bedre enn noen annen natt i India, kupe sengene var faktisk myke(!) selv om det var trangt.
Og Naa sitter vi altsaa her i Majorda, i vaart hjem for de neste to maanedene. Det er helt greit her, bortsett fra at vi er langt unna ALT, ingen utsikt til fine Goa strender som vi var lovet, og ingen vaskemaskin bare botter.

Vi ble forresten tilbudt rolle i en Bollywood film da vi var i Mumbai, da de lette etter vestlige jenter, vi takket desverre nei, ingen Bollywood karriere paa oss i denne omgang.

To be continued...

Lonavla

Dag nummer 3 i India. Bade Ingvild og jeg lever. Ingvild ligger for oyeblikket aa sover. Vi befinner oss paa et Yoga reservat ett stykke utenfor Mumbai. Madrassene vi sover paa er cirka 5 cm tykke og steinharde, fooles omtrent som aa sove paa en betongplate med ett laken over. Men vi overlever. Vi staar opp klokka seks og stuper i seng klokka 22.00, utslitte. Det regner men temperaturen er behagelig. Indere virker som svaert hyggelige og harmloose mennesker selv om de tisser overalt, spytter overalt og sover der de kan.

Planene for i dag er aa gaa tur i skogen, for saa og overnatte i telt. I morgen blir det Bollywood fremvisning. Sondag skal vi vaare paa plass i Goa.

Skal skrive litt mer utfyllende om hva vi opplever en gang jeg har bedre tid, naa er klokken 09.00 og jeg skal spise frokost.

Sigrid

Kjære Indiske Ambassade

Værsåsnill å gi Ingvild visum, jeg vil ikke reise heile veien til India aleine!



Hilsen frustrert Sigrid

Ready – SET – go!

Da er sekken satt fram klar til pakking, tenker det er lurt å begynne i god tid, slik at jeg også får tid til å pakke ut alt jeg ikke får plass til/ikke har bruk for (75liter er ikke så mye når du skal være borte på ubestemt tid!).
Ellers er vi kommet ganske godt i gang med forberedelsene til reisen: Vi har fått vendt huden vår til varmen gjennom et kort opphold på Korfu, betalt reiseforsikring og slukt i oss den første av to doser Dukolar som sammen med STORT forbruk av biola skal bygge opp motstandshæren mot den fryktede ”Dehli-belly”
Første malaria tabelett ble tatt i dag, sitter nå bare og venter på psykosene, svimmelheten, angsten og litt håravfall, som var noen av bivirkningene.

Vi har ikke minst forberett oss til møtet med India, ved å lese forskjellig litteratur, hvor en får høre om rotte-dreper ansatte i de største slummene, latterklubber i Mumbai, nedgravde jentebabyer på landsbygda, Onkel Nehru og den fantastiske hygienen på de indiske togene! Dette blir herlig!

Så er det bare å vente på at passene og visumene skal komme seg trygt tilbake til oss, i mens kan vi digge til årets desidert kuleste valgkampsang før vi går til valglokalene for å forhåndstemmer (viktig viktig!).

">ALVIDA!