Dykking, Benny og fullmoon

23. november 2009: Vi lander i Bangkok. Her fikk vi oppleve turistgata Koh Sam Road om kvelden, vanskelig aa beskrive, maa oppleves.
Neste dag fortet vi oss videre til Phuket med nok en nattbuss, og kom oss paa plass i god tid for den store dagen.
Patong Beach (i Phuket) kom som et sjokk paa oss, selv om vi hadde hort litt av hvert om denne plassen. Her er gatene hovedsaklig fylt med ekle gamle vestlige menn og smaa lettkledde thai damer + en rekke skandinaviske smaabarnsfamilier...
Heldigvis kunne vi flykte inn til den ultra kule nattklubben the SOUND, der vi danset hele natten til heftig belysning og blinkende dansegulv til lyden av vaar alles kjaere Benny.



Etter Benassi var det ikke mer aa hente i Phuket og vi romte raskt videre til oya Phi Phi, paradis paa jord! <3 Dette er en av de koseligste plassene vi har vaert paa, dog litt for mange svensker...
Oya hadde masse trange gater, en rekke nydelige strender og ingen autoriserte kjoretoy, som en liten tropisk kardemommeby (uten trikk!!)
Her nailet vi dykkelappen med god hjelp fra vaare to koselige japanske dykkeinstruktorer Toja og Caso.

Dykking var ubeskrivelig flott, vi saa baade hai, skilpadder, nemoer, blekksprut og koraller for aa nevne noe, bor definitivt oppleves!
Kveldene ble brukt til aa bli kraftig imponert av kule thailandske flammekunstnere som sjonglerte paa stranda.
Med tungt hjerte forlot vi Phi Phi til fordel for Koh Phangan ettersom det naermet seg fullmaane.
Vi overlevde fullmoon i rimelig god behold, litt skrubbsaar her og daer itillegg til litt for mye neonfarget kroppsmaling og andre neon effekter.
I skrivende stund (4.12.09) sitter vi alle godt plantet inne i myggnettinga vaar inntullet i pledd og venter paa at regnet skal gi seg.
Idag er det bare 2 uker til vi forlater dette fantastiske kontinentet og begynner saa smaatt aa forberede oss til kulde/morke sjokk, vi ser morkt paa saken...

Vi lever.

November maaned har gaatt forferdelig fort, vi har kommet oss gjennom tre land, og kjort buss i over 150 timer i alt. Vi avsluttet den nesten tre uker lange reisa gjennom laos i sor, i Si Phan Don (4000 islands),paa grensa til kambodsja. Der hadde vi fem avslappende dager i midten av Mekong hvor vi leide sykler, spiste nydelig mat, laa i hengekoye, og brukte kveldene paa terassen med musikk og kortspill. Oya hadde ingen asfalt, ingen minibank,ingen strom etter klokka 10 paa kvelden, og svaert lite bebyggelse.

Stressnivaaet ble betydelig hoyere da vi skulle krysse grensa til kambodsja hvor vi ble kastet frem og tilbake mellom ulike skranker hvorav samtlige krevde penger ( blandt annet for aa sjekke om vi hadde feber). Vi ankom Siem Reap 01.00 utslitt og frustrert etter heftige diskusjoner med bussfolket som nektet aa kjore oss til avtalt plass. Forsteintrykket av Kambodsja var et heller negativt ett etter rolige, hyggelige Laos. I Siem Reap tok vi farvell med de to siste amerikanerne, Matthew og jeremiah, etter flere koselige dager med blandt annet soloppgang over Angkor Wat, smaking av slange, krokodille, struts, kenguru, og frosk, karaoke, og platform dansing med prostituerte og ladyboys. Siste dagene i kambodsja gikk med til aa se torturkamre, killing fields, og over 8000 hodeskaller i hovedstaden Phnom Penh hvor vi innsaa hvor mye grusomt menneskene her har vaert utsatt for. Pol Pots regime setter fortsatt preg paa landet hvor folk med manglende kroppsdeler og avbrent ansikt er et daglig syn.

Fikk bare en liten uke i kambodsja, skulle gjerne ha vaert lengre, men samtlige av oss prioriterte a komme oss til Phuket, i sor Thailand, for aa rekke Benny Benassi konsert. For aa komme oss raskest mulig til Phuket bestillte vi en flybilett til Bangkok i farta og brukte de siste timene i kambodsja til aa forbanne styresmaktene som tvang oss til aa betale 25 sure dollar for aa faa lov til aa forlate landet. Godt aa komme tilbake til thailand.

Team Norge!

Kjaere allmennheten!

Sorry for blog neglekt.
Siden ankomst i Bangkok har det meste gaatt i ett.
Den storste forskjellen er at vi har gaatt fra aa vaere 2 ensomme sjeler til aa bli en gruppe paa 13 stk. Gruppa bestaar av 5 viltre g festglade amerikanere (hvorav en hevder han er et avkom av Bjornstjerne Bjornson), 3 rolige og loviale australere og ikke minst 5 ultra kule sortlendinger. Vi begynner sakte men sikkert aa opploses etter over 2 uker med ekstremt trivelig samvaer.
Vi har beveget oss fra urbane Chiang Mai (i nord Thailand) til hippiebyen Pai, hvor vi mistet Aleks i en scooter ulykke.
I Thailand har vi laert oss aa elske fried rice chicken. Vi har koset med tigrer (ja levende!), kjort scooter paa landsbygda, smakt lokal ol og faatt opplevd effekten av whisky - redbull buckets. Enkelte av oss har ogsaa hoppet 55m i strekk...




Videre fra Pai gikk turen over grensa til nord Laos i party bussen, en 24 timers busstur som innebar 5 busskifter, lite sovn og nytt fint visum i boka.
Omsider ankom vi Vang Vieng alias Sin City, hvor det forste som motte oss var fulle turister med badetoy og badering og unormalt mange med krykker.
Vang Vieng er nemlig kjent for aktiviteten "tubing" som innebaerer at vi plaskler rundt i store baderinger fra bar til bar langs Laos vakre elver mens munker og andre lokalfolk sitter paa tribuner og ler av oss...

Da alle hadde faatt mer enn nok av tubing dro vi videre over fjellene til Luang Prabang, en til de grader mer sofistikert by som gaar under UNESCOs verdensarv (hele byen faktisk.)
Idag (7.11) stod vi opp tidlig for aa gratulere Trygve med dagen og feiret med verdens beste kanelbolle paa et av byens mange bakeri.
Alt i alt er Laos et vakkert og trivelig land som baade imponerer og overasker.

KOZZZ OG KLEMZZZ! (fortvil ikke, vi legger til noen bilder etterhvert!)

Ps. Vi kommer hjem den 20. desember, mest sannsynlig uten Trygve.

Rapport fra forste uke som ryggsekkturister

Alt startet veldig braatt den 30 september da vi og de tilsammen 30 kilos tunge ryggsekkene vaare ble sluppet av paa busstasjonen i Margao, Goa. Da tidligere planer gikk i vasken grunnet regn maatte vi bare sette oss paa en tilfeldig buss ostover. Resultatet ble en femtimers humpete og jaevlig busstur over fjellene til nabostaten Karnataka og byen Belgaum. Trodde aldri vi skulle komme frem, men det gjore vi altsaa. Neste dag vaset vi litt rundt for aa finne en komfortabel og bra maate aa komme oss til ruinbyen Hampi paa, men etter mye frustrasjon tok vi til takke med general class billetter til 70 rupees. Turen var koselig dog slitsom ettersom vi var omringet av indere som stirret og provde aa kommunisere med oss paa hindi.

Neste dag kom vi oss etter mye om og men til Hampi, en dag forsinket pga regn, og fant oss ett lite koselig hotell med resturant paa taket og tv paa rommet. De nesten tre dagen vi var i Hampi saa vi ruiner, temple, aper, elefanter, og hellige menn som hostet opp stener. Atmosfaeren i byen var utrolig avslappet og hyggelig med backpackere, koselige restauranter, masse rolig indisk chill-out musikk og rokelse. Anbefales paa det varmeste. Sondags kveld tok vi nattbuss sorover til Bangalore. Til tross for at vi hadde behagelig seng var turen egentlig ganske ubehagelig. Kan sammenlignes litt med aa ta bergogdalbane uten sikring atte timer i strekk. I Bangalore (Indias it-hovedstad) hoppet vi paa ett tettpakket tog til Mysore. Vi brukte to av de fire timene turen tok paa gulvet foran toalettene og forbannet oss over at vi ikke hadde faatt tak i plass billetter.

I skrivende stund er vi i Mysore. Mysore er Hampis rake motsetning, byen er langt fra avslappet. Her har vi de to siste dagene blitt angrepet av selgere, rickshaw kjorere, og tilfeldige yoga instruktorer som vil vise oss alt fra ikke-eksisterende markeder og festivaler til coffee shops og rokelsesfabrikker. Til tross for svaert daarlig forsteinntrykk er Mysore en ganske vakker by, den har blandt annet et Maharasja palass i sentrum av byen hvor vi i tillegg til aa se palassett innvendig fikk en koselig liten tur paa elefantryggen. Vi har ogsaa vaert paa en silkefabrikk, kjopt en stor boks indisk godteri, og faatt vasket klaerne vaare. I morgen reiser vi tilbake til Bangalore, og deretter sor til Kerala paa torsdag.

??

Lurer paa hva som er greia med Indiske menn og super tighte jeans med sleng? Kledelig er det i hvertfall ikke.

Colva Beach og Montehill

Tenkte at vi kunne fortelle litt om hva vi jobber med her i India etter vi naa snart har avsluttet vaar 3. uke som frivillige.

Ingvild jobber paa stranda i en liten fiskerlandsby ,der jobber hun paa en “skole” idex har laget som et tilbud for barna til fiskerene + en hund, Pepsi, som av diverse grunner ikke har mulighet til aa gaa paa vanlig skole.

Disse barna er alt fra 2 til 13 aar, og har aldri laert aa skrive, lese eller regne, saa det er det vi prover aa laere dem.
Alle barna er stappet sammen i et lite rom i et hus laget av palmeblad, saa det er til tider meget kaotisk. I tillegg har disse aldri laert normal akseptert oppforsel, saa de roper, skriker og slaar hverandre naar de foler for det. Men naar det er sagt er det en koselig plass aa jobbe, ungene er kjempe sote, og en knytter seg til barna veldig fort, saa det blir litt trist aa forlate dem om en to ukers tid.

Selv om det er en fin plass aa jobbe faar man hore mye rart, bl.a at alle barna i landsbyen blir forlovet bort idet de blir fodt, for saa aa gifte seg med hverandre naar de er rundt 14 aar.
En annen trist hstorie jeg fikk hore var om ei 8 aar gammel jente som nettopp hadde faatt muligheten til aa begynne paa skole, men bare et par dager etter skolestart maatte hun slutte, da hadde nemlig forelderene funnet henne jobb som vasker og naa jobber hun hver dag for aa tjene litt ekstra penger for familien.



Sigrid jobber som engelsk/data assistent for en gjeng med jenter i alderen 8-22. I forhold til de ungene Ingvild jobber med er disse mer velloppdragne og ordentlig hyggelige jenter, til tross for at kurset er for jenter som bor i slummen utenfor en av Goas storste byer, Margao. Vi leser engelske historier med dem, hjelper dem med grammatikk, og litt matematikk. Jentene er gode i engelsk, ett resultat av ulike frivillige idex har hatt her opp igjennom arene.Vi prover aa laere dem litt data innimellom naar strommen virker men den skrur seg kontinuerlig av aa paa. Er man saa dum aa tar i skjermen, eller kontakten, eller harddisken faar man letter ellektrisk sjokk, noe jeg(Sigrid) har faatt ved mer enn en annledning.

Selv om omraadet ikke er av de verste gjor den primitive maaten de lever paa intrykk paa en. De fleste bor i smaa blikkhus tett i tett, i harmoni med diverse dyr som hons, hunder, griser, geiter osv. Ofte er de saa mange som tyve mennesker , og ofte sover de rett paa steingulvet. Den eldste jenta paa kurset, Imambi, er 22 aar og jobber med aa vaske klaer for andre familier 7 dager i uka. Jeg spurte henne hvor mye hver av familiene betaler henne i maaneden, hun sa cirka 350 rupees, noe som tilsvarer cirka 40 norske kr.

50 rupies pineapple-shake at San Francisco, Anjuna

Vell hjemme paa campen etter en weekend i Anjuna. Vi har solet oss, blitt angrepet av en gjeng rasende hunder, drukket ananas-shake, sett paa solnedgangen, hort paa Goa trance, blitt svaert fortrolig med det indiske bussystement og alt i alt hatt en straalende helg. Naa er vi definitivt i slutten av monsoontiden, det regner bare en sjelden gang og da som oftest paa natten. Fint aa kunne gaa ut uten aa komme tilbake igjen dryppende vaat. Naa kan man ogsaa driste seg ut i havet uten aa bli slukt av en kjempebolge. India er ganske bra akkurat naa.