Colva Beach og Montehill

Tenkte at vi kunne fortelle litt om hva vi jobber med her i India etter vi naa snart har avsluttet vaar 3. uke som frivillige.

Ingvild jobber paa stranda i en liten fiskerlandsby ,der jobber hun paa en “skole” idex har laget som et tilbud for barna til fiskerene + en hund, Pepsi, som av diverse grunner ikke har mulighet til aa gaa paa vanlig skole.

Disse barna er alt fra 2 til 13 aar, og har aldri laert aa skrive, lese eller regne, saa det er det vi prover aa laere dem.
Alle barna er stappet sammen i et lite rom i et hus laget av palmeblad, saa det er til tider meget kaotisk. I tillegg har disse aldri laert normal akseptert oppforsel, saa de roper, skriker og slaar hverandre naar de foler for det. Men naar det er sagt er det en koselig plass aa jobbe, ungene er kjempe sote, og en knytter seg til barna veldig fort, saa det blir litt trist aa forlate dem om en to ukers tid.

Selv om det er en fin plass aa jobbe faar man hore mye rart, bl.a at alle barna i landsbyen blir forlovet bort idet de blir fodt, for saa aa gifte seg med hverandre naar de er rundt 14 aar.
En annen trist hstorie jeg fikk hore var om ei 8 aar gammel jente som nettopp hadde faatt muligheten til aa begynne paa skole, men bare et par dager etter skolestart maatte hun slutte, da hadde nemlig forelderene funnet henne jobb som vasker og naa jobber hun hver dag for aa tjene litt ekstra penger for familien.



Sigrid jobber som engelsk/data assistent for en gjeng med jenter i alderen 8-22. I forhold til de ungene Ingvild jobber med er disse mer velloppdragne og ordentlig hyggelige jenter, til tross for at kurset er for jenter som bor i slummen utenfor en av Goas storste byer, Margao. Vi leser engelske historier med dem, hjelper dem med grammatikk, og litt matematikk. Jentene er gode i engelsk, ett resultat av ulike frivillige idex har hatt her opp igjennom arene.Vi prover aa laere dem litt data innimellom naar strommen virker men den skrur seg kontinuerlig av aa paa. Er man saa dum aa tar i skjermen, eller kontakten, eller harddisken faar man letter ellektrisk sjokk, noe jeg(Sigrid) har faatt ved mer enn en annledning.

Selv om omraadet ikke er av de verste gjor den primitive maaten de lever paa intrykk paa en. De fleste bor i smaa blikkhus tett i tett, i harmoni med diverse dyr som hons, hunder, griser, geiter osv. Ofte er de saa mange som tyve mennesker , og ofte sover de rett paa steingulvet. Den eldste jenta paa kurset, Imambi, er 22 aar og jobber med aa vaske klaer for andre familier 7 dager i uka. Jeg spurte henne hvor mye hver av familiene betaler henne i maaneden, hun sa cirka 350 rupees, noe som tilsvarer cirka 40 norske kr.