Vi lever.

November maaned har gaatt forferdelig fort, vi har kommet oss gjennom tre land, og kjort buss i over 150 timer i alt. Vi avsluttet den nesten tre uker lange reisa gjennom laos i sor, i Si Phan Don (4000 islands),paa grensa til kambodsja. Der hadde vi fem avslappende dager i midten av Mekong hvor vi leide sykler, spiste nydelig mat, laa i hengekoye, og brukte kveldene paa terassen med musikk og kortspill. Oya hadde ingen asfalt, ingen minibank,ingen strom etter klokka 10 paa kvelden, og svaert lite bebyggelse.

Stressnivaaet ble betydelig hoyere da vi skulle krysse grensa til kambodsja hvor vi ble kastet frem og tilbake mellom ulike skranker hvorav samtlige krevde penger ( blandt annet for aa sjekke om vi hadde feber). Vi ankom Siem Reap 01.00 utslitt og frustrert etter heftige diskusjoner med bussfolket som nektet aa kjore oss til avtalt plass. Forsteintrykket av Kambodsja var et heller negativt ett etter rolige, hyggelige Laos. I Siem Reap tok vi farvell med de to siste amerikanerne, Matthew og jeremiah, etter flere koselige dager med blandt annet soloppgang over Angkor Wat, smaking av slange, krokodille, struts, kenguru, og frosk, karaoke, og platform dansing med prostituerte og ladyboys. Siste dagene i kambodsja gikk med til aa se torturkamre, killing fields, og over 8000 hodeskaller i hovedstaden Phnom Penh hvor vi innsaa hvor mye grusomt menneskene her har vaert utsatt for. Pol Pots regime setter fortsatt preg paa landet hvor folk med manglende kroppsdeler og avbrent ansikt er et daglig syn.

Fikk bare en liten uke i kambodsja, skulle gjerne ha vaert lengre, men samtlige av oss prioriterte a komme oss til Phuket, i sor Thailand, for aa rekke Benny Benassi konsert. For aa komme oss raskest mulig til Phuket bestillte vi en flybilett til Bangkok i farta og brukte de siste timene i kambodsja til aa forbanne styresmaktene som tvang oss til aa betale 25 sure dollar for aa faa lov til aa forlate landet. Godt aa komme tilbake til thailand.